Miriam stod inne på avdelingen og hoppet opp og ned sammen med de andre barna. Armene stod rett ut fra kroppen og slo som store vinger. Opp og ned. Opp og ned. Det var masse bevegelse og lyd i rommet. Latter, sang og høylytt håp. Det var en god dag.
Read MoreVi sitter og leser boka Vi fant en hatt av Jon Klassen. Kort fortalt handler den om to skilpadder som finner én hatt, som de begge to kler godt. Men det er kun én hatt, og de er to. Toåringene ser på hverandre. En roper: «Vi også må ha hatter!» De løper bort til en stor gammel koffert. Jeg blir sittende alene mens de henter hatter. En til hver. Og en til meg. Vi leser videre. Det kommer et barn til og vil høre på fortellingen: «Stopp! Stopp! Vent på meg. Alle må ha hatt!» Alle får hatt.
Read MoreToåringene er i full gang med å erobre rommet, de nye materialene og lekene som er tilgjengelig. Siden pandemien endret mye av hverdagen i barnehagen, har jeg tenkt mye på hvor mye barna må tilpasse seg. Ingenting er helt som det pleier å være. Våre toåringer har også byttet avdeling, så i tillegg til at leveringene og ha det til foreldrene er annerledes, er det også nye ansatte å forholde seg til. Og ny avdeling.
Read MoreMange med meg, vil aldri glemme Christoffer. «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl», svarte han når han ble spurt hvor alle skadene hans kom fra. Mange spurte – likevel lever han ikke i dag. Han ble bare åtte år. Hvor mange barn som føler seg usynlige i den vanlige hverdagen, vet vi ikke. Hvor mange som føler seg usynlige nå, kan vi bare forestille oss.
Read More
Vi sitter på t-banen på vei til jobb. En 1.klasse velter inn dørene, og ramler en etter en ned på setene. Læreren også. Før hun reiser seg igjen. Vi blir sittende å følge med på barna – på øynene deres, og hvordan de følger læreren med blikket. Legger merke til hvordan de på ulike vis søker oppmerksomheten hennes, lyser opp når hun ser på dem, legger en hånd på skulderen deres, smiler av noe de sier – før hun beveger seg videre blant dem.
Read MoreEn invitasjon fra et barn - den kan komme når man minst venter det. Hvordan skal man ta imot, og hva skal man svare? Flere ganger har vi hatt personalet inne på kontoret, litt perplekse av en uttalelse som plutselig har kommet fra et barn.
Read MoreDet finnes i dag mye informasjonsmateriell som tematiserer overgrep, og som er rettet mot barn og unge. Dette er viktig materiell som gjør temaet mindre tabu og lettere å snakke om. Det trengs! Barn trenger å få vite noe om både egen kropp, egne grenser og hva som er lov og ikke. Informasjonsmateriell om overgrep rettet mot barn kan bidra til å opplyse og styrke barn. På den negative siden kan slikt materiell også bidra til å ansvarliggjøre barn, og det er et ansvar barn ikke skal ha. Vi må derfor aldri, aldri glemme at det er oss voksne som har ansvar for å forhindre, avdekke og ta initiativ til å snakke om overgrep, uansett hvor mye informasjonsmateriell det etter hvert fins for barn. Lovmessig har vi faktisk alle en plikt til å bidra til at overgrepsutsatte barn får den hjelpen de har krav på.
Read MoreI boken vi arbeider med har vi valgt å bruke betegnelsen «gjørekompetanse». Dette henger sammen med at ordene i barnekonvensjonen skal bli til handlinger. Det hjelper ingen barn at vi kun snakker om barns rettigheter, vi må gjøre dem også.
Read MoreI løpet av den første dagen jeg jobbet i barnehagen, fikk jeg flere beskrivelser og historier om Joakim. Om Joakim som slår. Om Joakim som sparker. Om Joakim som banner og biter, og Joakim som alltid havner i konflikter. Og om Joakims pappa. Joakims pappas humør. Joakims pappas stillhet. Om Joakim som blir 5 år til jul, og som bestandig er på farta fra det ene til det andre. Joakim som løper.
Read MoreVi sitter som vanlig og arbeider med barns rettigheter. Med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. Som fyller 30 år i år. Hvem er nå denne trettiåringen vi strekker oss etter? Som er med oss i alt vi skal og vil? Hvem er denne jubilanten som alltid setter barnets beste, først? I artikkel 3, paragraf 1 i konvensjonen om barns rettigheter leser vi: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Read MoreI dag opplevde jeg magi i det jeg kom inn døra i barnehagen. Det var noe med stemningen. Det var en ny klang i rommet. Det var en slags dempet myldrende lyd, konsentrerte stemmer, lyden av barn som var opptatt med noe, - noe viktig.
Read MoreEkte følelser kommer i alle farger. Ekte mennesker føler i alle farger. All verdens manualer og rutinebeskrivelser vil derfor aldri kunne gi oss en god nok oppskrift på hvordan vi skal håndtere andres følelser. Hvordan håndterer vi barnets smerte? Eller hvordan håndterer vi smerten vi ikke kan se? Det samme med gleden og begeistringen, og alle andre følelser.
Read MoreVet du hvordan det føles å være usynlig? Å være midt i et rom, omgitt av andre mennesker, uten at de ser deg? For meg føles det litt som når jeg drømmer og ser meg selv i sakte kino mens jeg faller. Jeg blir mindre og mindre. Munnen min er åpen og jeg vet at jeg skriker så høyt jeg kan, men det kommer ingen lyd.
Read MoreDet er ferietid, det er varmt, vi kler av oss vinterens mange beskyttende eller hemmende lag med klær. Vi blir mer synlige for hverandre – og noen av oss blir mer sårbare for andres blikk og ytringer.
Read MoreOm rettigheten til nærvær:
Morten er den eneste som står. Midt i bursdagssamlingen til Fredrik har han reist seg og sier: «Jeg vil at du skal snakke om meg! Jeg vil at du skal snakke om meg! Jeg vil at du skal snakke om MEG!» Han tramper i gulvet. Knytter nevene. Stemmen brister når han sier ordet meg.
