Idémesteren

Av
Lene Hole
Fagleder i en av pilotbarnehagene i forskningsprosjektet om psykisk helsefremmende barnehager.

”Nysgjerrig på livet - sammen skaper vi de magiske øyeblikkene” er virksomhetens visjon.
I dag opplevde jeg magi i det jeg kom inn døra i barnehagen. Det var noe med stemningen. Det var en ny klang i rommet. Det var en slags dempet myldrende lyd, konsentrerte stemmer, lyden av barn som var opptatt med noe, - noe viktig.

Da jeg tittet rundt hjørnet forsto jeg hva det var som hadde skapt en slik interesse.
Det var leken - det var livet - endelig! 

En drøy uke tidligere gjorde vi om på det store tomme rommet på avdelingen. Vi har fylt det opp med nye materialer, leker og tekstiler. Vi har gledet oss,” tenk når barna kommer” har vi sagt til hverandre. Rommet som tidligere har kommunisert: Løp her - hopp - dytt - beveg deg og som på mange måter har fremmet irettesettelser og krangler. Nå hvisker rommet lokkende til oss: ”Kom hit og lek, - her er det pass til alle, her er det nok til alle.” 

”De kommer sikkert til å kaste seg inn i leken”, sa vi overbevist til hverandre da vi var ferdige med endringene i rommet.

Men responsen var ikke helt som ventet. Barna var forsiktige da de kom neste morgen. De spurte undrende:
«Kan vi flytte på denne?»
«Ja, selvfølgelig!» svarte personalet.
Kjære vene, tenkte vi - har de opplevd oss og rommet så lite fleksibelt? Barna fikk samme svaret gang på gang – «Ja, selvfølgelig, bare flytt» og de prøvde seg frem på nytt og på nytt.  Jeg tenkte på Terje Melaas som snakker om lekerabling. Barna rablet, følte seg frem inn i leken, før de etterhvert forsto språket til de nye materialene. De som inviterte til «flytt på meg, bruk fantasien din, skap meg om til det du vil». 

I dag, noen dager etter omgjøringen, er tre gutter i gang med å lage en butikk av grønne kasser, papprør, rullende møbler og mye annet. Akkurat nå står de på samlebånd og gir hverandre rør som skal bli en vegg inne i butikken, samtidig som de forhandler om hvor veggen skal stå. De diskuterer litt og en av guttene må gi seg. Det ser ut som om det koster han litt. Han titter rundt i rommet og ser en av personalet. 

«Se» sier han, og peker på butikken. Hun sitter med to jenter rundt seg og kan ikke reise seg. Men hun strekker halsen for å se, og gir tommel opp. Tilbakemeldingen ser ut til å gi gutten styrke til å takle nederlaget og tilfører ny giv i leken. Jeg tenker på begrepet til Allan Schore: «Energiladede øyeblikk». Hvordan gode blikk kan gi energi til å prøve videre. Hvor viktig det derfor er at personalet er tilstedeværende og observante. 

Jeg legger merke til hvordan de andre barna på avdelingen smyger seg forbi butikken, viser respekt for guttenes lek og ser verdien i det vennene holder på med. 

Etterhvert blir butikken et hus, og etter en stund sier en av guttene: «Kanskje vi kan lage en båt? Kan vi det?» Han titter spørrende på kompisen. «Selvfølgelig» svarer kompisen «Du er jo idémesteren». 

 «Idémesteren» gjentar jeg inne i hodet mitt.  Smak på det ordet - er det ikke helt fantastisk? Tenk på hvilke egenskaper og kvaliteter han ser i vennen sin når han kaller han idémesteren. Jeg tenker at nye miljøer kan skape nye møter mellom barn, og de kan oppdage nye styrker hos hverandre. De kan lære å kjenne hverandre på andre måter og nye vennskap kan utvikles. 

Når gutten får dette svaret, stopper han opp. Pausen er så tydelig at kompisen gjentar. «Du er jo idémesteren!» som for å understreke at det er jo han som alltid kommer med de gode idéene. De ser på hverandre og setter i gang. 

Jeg skulle ønske jeg kunne vite hva han tenkte da han fikk det svaret. For jeg så det gjorde noe med han. Kanskje tilbakemeldingen bidro til at han oppdaget en ny side ved seg selv? Kanskje gjorde det at han følte seg sett, likt og verdsatt?

Jeg vet ikke, men jeg vet at kommentaren gjorde noe med meg. Den fikk meg til å se betydningen av gode lekemiljøer i barnehagen. At de kan bidra med, legge opp til og fremme slike øyeblikk, og dermed er av stor betydning for å skape psykisk helsefremmende barnehager. Alle barn bør få muligheten til både å være en idémester og å få møte andre idémestere i lekemiljøene vi tilbyr barn hver dag.

Det bør være hverdagen. Idémesterhverdagen.