Irritasjon, frustrasjon og sinne. Alt samlet i ett. Det var det jeg følte på da jeg satt i en forelesning på Universitetet, om god nok omsorg, og foreleseren sa: «Vi må huske på dere, at alle foreldre elsker barna sine og gjør så godt de kan». Jeg hadde hørt dette mange ganger før, men nå boblet jeg nesten over av følelser. Samtidig forstod jeg ikke hvorfor. Jeg skjønte heller ikke hvordan jeg kunne si imot. Hva skulle være argumentet mitt? Så da satt jeg der, full av irritasjon, frustrasjon og sinne.

Å sove er noe av det beste jeg vet. Hvor deilig er det ikke å ta seg en lur i varmere strøk under en ferie? Eller legge seg på kvelden etter en lang dag? Samtidig er noe av det verste jeg vet, å stå opp om morgenen. Spesielt hvis jeg har hatt dårlig nattesøvn, noe jeg vil tro de fleste har opplevd. De fleste er da også kjent med konsekvensene av dette dagen derpå. Det resulterer gjerne i mye kaffe. Søvn er en stor del av livet, og mennesker bruker nesten en tredjedel av livet i sovende tilstand. Dette blogginnlegget kommer til å ta for seg søvn generelt og se på ulike søvnstadier, hva som kan sies å være nok søvn samt årsaken til hvorfor vi sover.

Det «å møte barn i følelsene» er et utsagn som stadig dukker opp i ulike kontekster. Hva dette derimot betyr, kan være uklart, og ikke minst kan det være uenighet rundt det. Dette blogginnlegget ønsker å bidra til refleksjonene rundt hva det «å møte barn i følelsene» kan bety. Jeg kommer til å bruke emosjoner, følelser og affekt om hverandre for å beskrive «følelsesmessige tilstander som er en reaksjon på en hendelse eller resultatet av en vurdering av en situasjon eller hendelse»

Tredje del: Praksisfortellinger

De to tidligere blogginnleggene mine har tatt for seg det teoretiske bakteppet og refleksjoner knyttet til tilpasning som forklaringsmodell. For at dette innlegget skal gi mer mening, anbefales det derfor å lese disse først.
Når man arbeider i et felt som handler om møter mellom mennesker, vil det alltid være individuelle karakteristikker, nyanser og faktorer som gjør hver enkelt situasjon unik. Dette innebærer også at selv om en historie eller et barn kan minne om noe man har erfart tidligere, må man ikke bli farget av de generelle oppfatningene som kan komme. Det vil aldri være mulig å lage en fasit på hvordan man skal kunne løse en oppgave eller et problem, selv om det åpenbart finnes heldige og uheldige tilnærminger på ulike situasjoner. Ofte er man ikke klar over om det man gjør er «riktig» eller «galt» før etter handlingene er utført.

Andre del: Refleksjoner

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg kort om noe av teorien som underbygger det å se på psykiske lidelser som tilpasninger.  Dette innlegget ønsker å sette denne påstanden under refleksjon, både generelt men også sett i lys av barnehageprofesjonen. Jeg kommer til å veksle mellom å bruke psykisk plage/problemer/vansker. Psykiske plager trenger ikke alltid bety lidelse, i form av diagnose. Mye av det som det skrives om her kan derimot også gjelde psykiske lidelser, men for å få et mer generelt blikk på tilnærmingen brukes plager/problemer/vansker.

Første del: Det teoretiske bakteppet

Jeg er en del av forskningsprosjektet til STYD kommunikasjon «Psykisk helsefremmende barnehager – opplevelser av mening og sammenheng». Dette er et 3-årig forskningsprosjekt om psykisk helsefremmende mennesker og miljøer i barnehagen. Her har jeg hatt to forelesninger om hjernen og psykisk helse. For å utvikle disse foredragene og gjøre det mer skreddersydd til barnehageansatte, sendte jeg ut et spørreskjema som ønsket å kartlegge innholdet i foredragene. Noe av det jeg tok ut fra tilbakemeldingene var at det var flere som ønsket en utdypning i hva jeg mener med tilpasning som forklaringsmodell, og hvordan jeg mener at tilknytning er tilpasning. Dette innlegget er altså et resultat av at 9 pilotbarnehager har gitt feedback på noe de har ønsket mer om.

Har du noen gang hørt argumentasjonen «det ble jo folk av meg», når du har prøvd å understreke viktigheten av opplevelser og hendelser i barndommen? Når jeg opplever det både frustrerer og irriterer det meg. Utsagnet kan komme i flere varianter, som f.eks. «det gikk jo bra med oss» eller «hvor farlig er det egentlig?». I tillegg strekker denne formen for argumentasjon seg utover en skala som kan omfatte alt fra vold i barndommen til latterliggjøring av barn. Uavhengig om «det ble jo folk av meg» blir brukt som argumentasjon for mindre overtramp mot barn eller mer alvorlige former for omsorgssvikt, skaper utsagnet reaksjoner. Jeg ønsker av den grunn å løfte det frem, slik at man kan være bedre forberedt når man møter «det ble jo folk av meg» neste gang.

En sikker tilknytning til omsorgsgiver er viktig for barn. Det er også betydningsfullt å ha en god tilknytning til minst en ansatt i barnehagen. Dette fører til at barnet i mindre grad behøver foreldrene som kilde til trøst under dagen i barnehagen, i tillegg til at det fordrer utforskning av lek og læring (Broberg, Hagström & Broberg, 2014).

Dette er en historie fra en norsk familie som har bodd i England noen år, men som nå flytter tilbake til Norge. Fra tre års alder var det organisert læring i barnehagen, der alle fikk timeplan, lekser og måtte sitte i ring på puter på gulvet for å følge med. På veggen hang det en sol og en regnsky. Dersom barna fulgte barnehagelærerens regler, gjorde lekser, satt pent og oppførte seg etter barnehagens forventninger, så fikk barna et bilde av seg selv hengt opp på sola. Dersom atferden deres avvek fra dette, fikk de bildet av seg hengt på regnskyen. Oda hadde aldri opplevd å komme på sola, kun på regnskyen.

Juni er Pride-måneden. Årets Pride-tema er familie, og under FRI sin nettside står det at det er mange grunner til å utfordre og utvide familiebegrepet. For mange vil barnehagen være en type familie i mange år. Rammeplanen understreker blant annet at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme danning, læring, vennskap og felleskap og kommunikasjon og språk. Det blir derfor viktig å se på hvordan din barnehage er med på å enten opprettholde kjønnsnormer, eller utfordre etablerte rammer for hva som er «lov» eller ikke for ulike kjønn.