”Jeg lar mine hender falle” sa en dame til meg. Hun var utslitt av livet og alle de små og store kampene hverdagen brakte. Nå tenker jeg på henne når jeg skriver. Vi kan ikke la våre hender falle og våre ord bli borte når vi har ansvar for barn. Selv om det kanskje utfordrer vår personlighet, jeg kan kun snakke for meg selv, må jeg velge mine ord med omhu når jeg uttaler meg på vegne av barn.

Hvorfor leker barn? Er det fordi de ønsker å utvikle forskjellige anlegg og talenter de har? Med andre ord, er leken en målrettet handling? Det er ingen grunn til å tro det. Barn leker fordi leken er viktig i seg selv, ikke fordi den er et middel til noe annet. 

Fagdag/planleggingsdag for studenter og ansatte i barnehager, barnevern, og helsestasjoner.
STYD kommunikasjon og Kommuneforlaget inviterer til en kombinert fag- og inspirasjonsdag med etterspurte og engasjerende fagfolk og foredragsholdere som brenner for faget sitt.

Hun utmerket seg. Lekeplassen foran meg var både stor og full, men blikket mitt landet likevel umiddelbart på henne. Og ble der. Lenge. Jeg kjenner at det er vanskelig å sette seg ned og skrive om henne, fordi hun rørte noe i meg jeg er redd ordene vil ødelegge.

Vi kan vel med hånden på hjertet si at det koker på barnehagefeltet om dagen. Den ene artikkelen etter den andre publiseres både i aviser og andre medier, og det virker som om barnehagefolket virkelig har våknet. Denne gangen har vi i Fra innsia lyst til å bruke tiden til å hylle barnehagefolket, og det er mange grunner til det: